Kjære leserne mine!<3 Nå har det gått mange måneder hvor det har vært veldig stille fra meg. Har ikke vært meningen at det skulle ta så lang tid, men ting har skjedd underveis og for å si det som det er, kroppen min har faktisk trengt det på godt og vondt. Det har vært mange ting som jeg har prioritert først og når jeg liksom har følt at man kan sette seg ned å skrive ett innlegg på bloggen så har rett og slett ikke hodet mitt eller kroppen orket, og noen ganger så har det rett å slett vært jernteppe på hva man eventuelt skal skrive. Så derfor ble det en lang pause fra bloggen, men som sagt jeg trengte det. For jeg har fått fokusert på andre ting som jeg har glemt bort.
Først så startet jeg endelig på fortsettelsen på regnskap oppgavene i skoleboken. Fortsatt fra der jeg slapp. Hadde ett mål om at jeg skulle bli ferdig til begynnelsen av april, men siste kapitelet tok lenger tid og mer mer tidskrevende enn jeg i utgangspunktet hadde sett for meg. Jeg brukte stort sett all tiden min på å bli ferdig med disse oppgavene. Noe som resulterte i at jeg ved flere anledninger ble med J på jobb uavhenging om han startet kl 06- 1420 eller kl 0945-18. Jeg ble som sagt med J på jobb for å sitte på kontoret til pappa ( både for å få litt tips og hjelp, men også for å få fred fra å bli fristet til å sette på tv hjemme) I begynnelsen av mai, ble jeg helt ferdig med oppgaven – så 8.mai kom dagen hvor jeg gikk inn på nki nettstudier å meldte meg opp på videregående kurs i regnskap ( fortsettelsen på den jeg tok først, innføring i regnskap) Det gikk bare rett å slett strålende. På første innlevering så fikk jeg 6 og på andre innlevering fikk jeg 5. Jeg driver nå på tredje innlevering. Er så stolt av meg for at jeg faktisk har gått virkelig inn for dette.
Imellom tiden mens jeg har drevet med regnskaps oppgaver, så har jeg også slitt veldig med en tann. Hadde tannverk i 3 dager før jeg bestemte meg for å måtte gjøre noe med det. Kan skylde meg selv for det egentlig, siden jeg ikke har vært hos tannlegen siden vi flytte tilbake til Lillehammer etter 15år i Lom. SÅ ikke rart at plutselig sa munnen stopp. Vel jeg kom meg til en tannlege å de tok bilde av meg, siste seg at det var ett svært hull som nesten var i nærheten av en nerve. Med andre ord, det var tid for rotfylling. Brukte noen dager på det, før man var ferdig – trodde jeg. Siste seg at da tannlegen tok nye bilder etterpå så ser man at jeg har 6 hull som må gjøres noe med. SÅ det hele ble en veldig dyr affære hvor jeg egentlig hadde bare vondt i en tann, men fant ut at når jeg allikevel var der så fikk jeg jo bare fikse alt. Så nå er jeg endelig ferdig, så nå skal jeg ikke til tannlegen før om 1 år, å nå skal jeg gå dit en gang i året så slipper jeg sånne dyre hendelser igjen.
Det ble også i denne tiden her mye tid brukt til å få legen min til å forstå at man må undersøke flere muligheter for hva som er galt med foten min. Fikk henvendelse til nevrologisk avdeling på sykehuset igjen, fikk også kranglet meg til å få tatt en CT slik at man fikk bekrefte eller avkrefte mikro-brudd. Etter mye om og men å etter 3 år med smerte helvete og frustrasjon over at ingen vet 100% hva som er galt, har jeg for ett par måneder siden endelig fått svar. De har konkludert med at jeg har fått diagnosen Regionalt Smertesyndrom. Det vil med andre ord si, jeg vil aldri bli 100% i foten igjen, jeg vil ha gode perioder ( man aner ikke hvor lenge det vil vare måneder år) og jeg vil få dårlige perioder igjen plutselig ( som man heller ikke aner om hvor lenge vil vare) Blir en veldig usikkerhet slik sett, men får hjelp nå til å få smertene til å ikke være fult så vondt hele tiden 24/7 men at det kan heller bli litt av og på, å vil få hverdagen min til å ikke bli så smertefull. Jeg har også fått kontakt med smerteklinikken på Ottestad, først fikk jeg pratet med en fysioterapeut, å nå har jeg fått beskjed om at i begynnelsen av september så skal jeg ha sånn videokonsultasjon med en lege spesialist på Ottestad. Da får man sikkert litt mer info om veien videre og om det er noe man kan få hjelp til. Jeg kan i hvert fall si det at etter at seg fikk endelig svar å fikk en diagnose, så er det som om 10kg er tatt vekk fra ryggen min. Det å gå i 3 år uten å vite noen ting og får fire forskjellige alternativer om hva det kan være, er frustrerende. Så nå kan jeg liksom bare akseptere at slik som det er nå kommer det til å være. Uansett om det ikke er en positiv ting det jeg har fått beskjed om, så er jeg uansett happy siden jeg endelig har fått svaret jeg har ventet på. Nå må jeg bare lære meg måter og takle å leve med dette plog det å få hverdagen litt lettere.
Det er også noe annet som jeg har startet med for noen uker siden, men det har jeg tenkt å fortelle om i ett eget innlegg.
Dette er altså hva store deler av hva tiden min har gått til siden sist innlegg på bloggen, pluss da at jeg har hatt en kropp som har vært sliten, så jeg har trengt å sove og slappe av når jeg ser at jeg har hatt mulighet til det. Så har blitt prioritert litt feil kanskje, men kroppen og helsen min må jeg respektere. Så når den sier ifra så lytter jeg. Jeg har i hvert fall gitt kroppen min masser av tid til å komme seg nå, så nå er den fit for fight igjen.
