Allerede på mandag så starter Jøran på sin siste ferieuke og jeg på det som skulle være min andre. Som blir min tredje også på grunn av sykemelding. Det er slikt som skjer. Altså på mandag setter vi oss i bilen å reiser på ferie. Da går ferden til Gøteborg. Som jeg gleder meg. Er så fantastisk by å være i. Å allerede på mandagskvelden så skal vi på “Lotta på Liseberg”. Aldri vært på det før så det gleder jeg meg til. Har vært på Liseberg mange ganger før. Så bli gøy å få med seg noe annet. På Onsdagen så skal vi også tilbake på Liseberg, men da for å høre på den norske artisten Gabrielle sin konsert. Det også er noe jeg gleder meg masse til.
Siste delen av ferien vår bruker vi på å dra opp til feriehuset til mamma og pappa på Averøya for å besøke de. Blir utrolig koselig. Gleder meg til å hilse på de. Lenge siden vi har vært oppå der.
Håper bare foten min blir bedre og bedre etter hver dag som går. Men tar det gradvis hver dag, fått tips av venninna mi Malin som har gått mer på krykker enn det jeg har gjort. Belaste foten litt hver dag er bedre enn at den skal bli skikkelig stivet opp å blir verre å få bedre igjen. Samtidig som jeg fortsatt ikke skal overdrive men kjenne på smerten og kjenne på foten hvordan den har det. Så krysser fingrene for at det snart skal løsne mer og at jeg kan slippe krykkene. Begynner å bli lei. kjenner også på det at jeg er nokså sliten. Går veldig innpå meg dette her. Har allerede hatt noen sammenbrudd denne tiden. Vil bare bli frisk igjen!
Hvordan planer har dere i helgen? Å hvordan planer har dere i ferien, hvis dere har fått ferie enda? 🙂 Blogges senere <3
Nå sitter vi å slapper av i sofaen mens vi har sett på en film. Koselig å gjøre sånt innimellom. I dag skulle jeg egentlig møte ei venninne til lunsj i byen, men plutselig ombestemte hun seg for sted å skulle møtes tidligere enn vi hadde avtalt, noe som ble litt vanskelig siden jeg er avhengig av at Jøran må kjøre meg enda, på grunn av at jeg fortsatt går på krykker. Så vi bestemte istedenfor at vi skulle ta det i morgen istedenfor, så det ikke ble så stress. Men kjenner litt nå etter veldig mye gåing i går, så smerter det litt i foten i dag. Så jeg får se litt utover kvelden og på morgningen i morgen om hvordan foten min er. Kanskje ikke lurt å overdrive veldig med gåing heller. Redd det skal gjøre vondt verre. Får ta det litt med ro noen dager også ta det litt gradvis. Jeg og Jøran brukte da dagen i dag på å gå litt på senteret. Var ikke så interessant å gå der, ingen butikker vi ville innom. Vi satte oss derfor i bilen å tok turen mot Gjøvik istedenfor, siden vi sjeldent er på den kanten.
Underveis mens vi var i Gjøvik så ble vi sultne, så vi bestemte oss for at vi kunne ta middagen vår der i dag. Så da tok vi hver vår kebabtallerken. Var godt, men har smakt bedre.
Desserten tok vi på tur hjemover, nemlig Frozen Yoghurt. Nam nam nam. Det er bare så godt det. Tror jeg kunne levd på det. Digg.
Det ble jo også så klart litt shopping i dag også. Kjøpte meg ett pannebånd, noen strikker også var det tilbud på filmer på platekompaniet. Er forresten SVK vi har sittet å sett på nå, blir vel til at vi skal se på en av de andre også etter hvert vil jeg tro Hvis det ikke blir i morgen på dagen. Får se.
Da sitter jeg i sofaen med foten høyt etter å ha kommet hjem fra byen. Klarte å gå forholdvis bra med støtte fra krykkene, men var litt smerter i foten underveis. Så kjenner at det nå er godt å ligge med foten høyt. Det var nattåpent i byen, så jeg og Jøran fikk med oss svigermor ut på en liten handletur. Var utrolig koselig å gå å tusle i gågata, selv om det gikk sakte med meg på krykker. Var masse folk i gatene og utrolig fint vær.
Tok en liten pause på Chocoladeriet, satt ute å tok et oreo kakestykke og en cola. Veldig godt, men veldig mektig også.
Fikk også shoppet mens jeg var i byen. Kjøpte meg et skjørt og en body-topp som jeg syntes var så fin.
Nå sitter jeg alene i leiligheten. Litt godt, men samtidig veldig tomt. Jøran er å hjelper faren sin med å kjøre ett lass på henger, siden han ikke klarer det selv. Da blir det automatisk slik at man blir sittende i sin egen verden å tenker over saker å ting. Det som slår meg akkurat nå er at jeg har vell ikke fortalt dere helt hele historien angående sykdommen til pappa. Så derfor tenkte jeg nå at jeg skal være veldig personlig. Kan hende jeg blir refset for dette senere, men dette er min måte å takle dette her på. Jeg sier ikke at jeg føler med de som har mistet faren sin osv, for det er en helt annen sak. Men jeg føler med de som er i samme situasjon som meg med det å ha en syk far eller mor. Jeg må ikke sitte her å fortelle at pappa er syk, men jeg føler kanskje at hvis jeg forteller dere det så vet dere mer hva som foregår, hva som har skjedd og om hvordan dere kan klare dere, hvis dere er i samme båt som meg. Jeg gjør et forsøk hvert fall.
Det hele startet med at i 2012, da vi enda bodde i Lom, når pappa var ute å trente seg opp igjen etter sitt andre hjerteinfarkt, så følte han at det var noe som ikke stemte. Han ble ikke så i god form etter tiden slik han hadde håpet, å magen hans ble bare mer å mer hard. Han trudde selv det bare var vanlig magesår eller et resultat av for mye anstrengelse i trening. Tok derfor fri fra det noen dager, men ble fortsatt ikke bedre. Han bestemte seg derfor for å gå til legen. Det er jeg veldig glad for at han gjorde. Han ble sendt direkte til Lillehammer sykehus for å ta røntgen og CT. Viste seg at han hadde mange kuler i magen, som hver stykk var ca 5-10 med mer i diameter. Det er mye når du tenker på at det er i magen. Så ikke rart pappa sin mage var så hard og vond. Han ble sendt til kreftavdelingen. Der fikk han den beskjeden: ” du har lymfekreft. Den typen kreft som du aldri blir kvitt, du blir aldri hundre prosent frisk, men vi kan holde den i sjakk. Du dør ikke av den men du dør med den.” Da pappa da kom hjem fra Lillehammer å fortalte meg dette her, så skal jeg ærlig innrømme å si, jeg knakk sammen rett foran pappa. Jeg klarte ikke å slutte å gråte. Hadde det så vondt. For jeg hadde hørt at når man fikk kreft da var det beskjed om at da skal man snart dø. Jeg som pappajente taklet ikke den beskjeden så bra, men pappa trøsta meg å sa at dette kommer til å gå bra. De er flinke med sånt nå til dags. I fire år gikk pappa å fikk cellegift, 6mnd med behandling å ca 6mnd uten før det da var på ny igjen med cellegift. Sånn gikk det i ca fire år. Legen til pappa spurte han om kan kunne være interessert i et forskningsprosjekt på den typen lymfekreft som pappa har. Fortalte at en på Radiumhospitalet har et prosjekt der nå som han kunne bli med på, å at alt av utgifter blir dekket. Dette ble da pappa med på. Så etter mange turer opp å ned til Oslo så var han i gang. I mellom tiden så har den vært en spesiell hendelse som har satt støkk i meg. Pappa fikk en infeksjon hvor han ble værende på Lillehammer sykehus i lang tid. Da holdte det på å gå skikkelig galt, vi kunne ha mista han. Men sterk som han er så klarte han å komme seg igjen. Å det er jeg så glad for. Nå for ca to år siden så var pappa å fikk tatt en vedlikeholdsprøyte (en sprøyte som skal holde ting i sjakk å som gjør at man slipper cellegift), verdiene til pappa var såpass bra at de tok sjansen på at han kunne få ta den. Nå for ikke mange ukene siden, så var han på Radiumhospitalet på sin årlige sjekk hvor de da skulle se hvordan denne sprøyten har fungert. Det hadde den da gjort. Glede. Så pappa fikk da ny sprøyte. Han skal fortsette å gå til kontroll nesten hver 3 mnd, men bare det at han slipper cellegift å klarer å holde det vedlike med denne sprøyten, er noe som jeg og mamma er veldig glad for. Er lettet. Men oppi alt dette her så har da pappa hatt noen føflekker som hudlegen her på Lillehammer ikke syns noen ting om, så sendte de inn, å fikk svar tilbake om at det er kreft i de. Han var å fikk tatt inngrep på de for ikke så lenge siden, men som jeg skrev i ett tidligere innlegg da vi møtte han i byen på tirsdag, så måtte han ta ett nytt inngrep i den som var i hode. Der fikk di tatt ut en stor klump som er litt større enn en 5krone og ca 1-2cm tykk. Jeg var veldig redd for at dette her skulle gjøre det vondt verre for kreften han allerede har, men inngrepet gikk bra, å dette er to forskjellige benadlinger som ikke ødelegger for hverandre. Så en veldig god nyhet å høre for ei som er skikkelig pappajente. Disse årene her har på mange måter vært utrolig tøffe, men samtidig oppi alt dette her så har det også vært veldig godt. Ting har gått bra og vi har bare måtte være sterke sammen å har bare blitt mer å mer knyttet på mange måter.
Jeg vet ikke om dere syns dette her var helt på trynet av meg å fortelle, men jeg må si jeg var litt redd for å åpne meg så mye som jeg gjorde det. Men skal jeg være ærlig.. det var litt godt også å få ut litt om det som har skjedd. Er det noe dere lurer på så er det bare å spørre. Å vil dere ha mer sånne personlige innlegg, så si ifra om hva dere evt vil høre mer om. Jeg prøver så godt jeg kan å glede alle.
Jeg tenkte å ha ett eget innlegg som oppsummerer uken som har vært, i slutten av hver uke. For å se om jeg kanskje klarer å lokke fram flere lesere. Hvis dere kunne tenke dere det. Tenkte hvert fall prøve det ut nå, så får man se hvordan det blir tatt i mot.
Det må jo da bli konserten på bystranda i Kristiansand med Sir Elton John
Ukens opptur
Det må jo da bli ferien med den uken vi hadde til Kristiansand.
Ukens nedtur
Det må være da jeg var uheldig å skadet foten min som resulterte i å gå på krykker.
Ukens overraskelse
Må være det hvor utrolig fint det var på Flekkerøy, ante ikke at det var så fint der.
Ukens sang
Jonas Blue – Mama
Ukens cravings Ballerina kjeks med blåbærlykke
Ukens tanke
Det må være det at jeg gleder meg til å kunne kutte ut å gå på krykkene, at jeg klarer å gå på foten min uten støtte. Gleder meg til den dagen. Håper det ikke er lenge til.
Ukens akkurat nå Nå sitter vi i sofaen å ser på boligjakten på tv mens vi slapper av.
Kommet hjem fra byen etter en veldig fin frisørtime. Var så utrolig godt å bli dullet med på håret. Fikk faktisk en dobbel vask på håret mitt siden hun satte i en ekstra farge i tillegg. Herlig. Jeg har igjen en del farging igjen på håret mitt for å få den lyse fargen jeg vil ha, men vi startet med dette her. Neste gang så blir det mer. Hun hadde ikke tid til å ta alt med engang, så derfor blir det delt opp. Men sier ikke nei til å dra til frisøren flere ganger for å si det sånn. Bare elsker det. Her kommer nå før bilder, under, og etterpå. Veldig fornøyd med hvordan det ble, men er jo som sagt ikke ferdig da, skal jo bli lysere.
Etter frisørtimen som varte i to timer, så fikk jeg Jøran til å hente meg. Vi reiste derfor ut for å spise middag. Tenkte vi skulle prøve ut Dudeburger, sier det er mange som har pratet om den plassen å sier det er god mat. Vi tenkte vi skulle prøve ut pizzaen deres som de steker i steinovn. Var bare så godt.
Etter bilde
Etter bilde
Etter bilde
Nå ligger man å slapper av på sofaen med foten høyt opp samtidig som man ser på tv. Herlig avslapping på kvelden.
Nå sitter jeg i sofaen å bare teller ned timer. Timer til når jeg skal inn i byen. For i dag er nemlig dagen hvor jeg skal til frisøren. Glede. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er bare noe med å dra til frisøren som jeg liker så utrolig godt. Liker å bli dullet med i håret blant annet. Best av alt er å sitte med hode bakover vendt å bli vasket i håret. Elsk. Men det er jo bare hele settingen som er herlig. Luksus bare for meg selv. Gleder meg skikkelig til dette her.
Idag har jeg egentlig hatt en fin dag selv om det har vært litt vondt også. Sola skinner og varmer, er bare så deilig ute. Beste som er. Blir nesten for varmt noen ganger også, så skyggen er god å være i iblant. Prøvde meg hvertfall med å være i byen en stubd, ville se hvordan jeg reagerte med å gå mye på krykker. Så vi tok oss en spasertur i byen mens vi ventet på at pappa skulle bli ferdig hos hudlegen. Gikk veldig fint å gå sånn jeg gjorde med krykkene, ble ikke så fort sliten, selv om det gjorde litt vondt i blant. Da pappa var ferdig dro vi på en restaurant som heter Heim, å fikk i oss litt mat.
Godt å se han igjen, å godt å se at inngrepet hadde gått bra. Det gleder ett pappajente hjerte.
Akkurat nå i dette øyeblikk sitter vi (jeg og Jøran) å funderer over hva det er vi skal gjøre idag. Jeg er jo noe redusert om dagen, å er ikke alt jeg klarer like bra som før. Skal ikke stoppe meg av den grunn, men er jo litt slitsomt å ikke kunne fungere 100%. Skal få dagen til å gå.
Mamma og pappa er for tiden på hytta på Averøya, skal være der hele juli. Unntatt idag, da er pappa på vei nedover igjen for å få ett inngrep i hode pga føflekkkreften som han har. Så tenkte kanskje at vi skulle få til å møte han etterpå når han er ferdig, å ta en matbit sammen før han reiser oppover igjen. Skal bli godt å se han igjen. Skulle ønske mamma var med nedover også, men hun ville være igjen på hytta å har bakedag idag. Så hun koser seg i sitt rette element.
Hva vi kommer til å gjøre sånn ellers resten av dagen vet jeg rett å slett ikke. Vi har nok blitt mer og mer den typen som bare tar litt ting på sparket. Håper dere får en fin dag enten du jobber eller har startet ferien. Kos dere og ta vare på hverandre! Blogges senere <3
Da ligger jeg på sofaen hjemme i leiligheten med foten høyt oppe. Vi kom hjem hit i går kveld etter en flott ukes ferie i Kristiansand. De siste dagene i Flekkerøy ble slik som dette. Lørdagen i Flekkerøy ble brukt til at jeg bare fikk beskjed om å slappe av å ligge med foten høyt. også ble det filmkveld på kvelden med pizza. Søndagen pakket vi og vasket oss ut av feriehuset, før turen gikk hjemover til Lillehammer igjen. På hjemturen stoppet vi innom ene storesøstera mi og kona hennes å var der i noen timer. Jeg var jo helt uttafor når jeg kom til de, å prøvde jo å komme meg opp den lille trappa som di har utenfor huset sitt før inngangsdøra, der klarte jo jeg elegant å sette krykken litt feil så når jeg hoppet opp på trinnet så sklei jeg å datt bakover å landet på… ja du gjettet riktig, jeg landet på den vonde foten min. Uflaks. Etter noen timer hos de så fortsatte vi turen hjemover til Lillehammer igjen. I dag har jeg vært hos fastlegen min. Hun fikk se på foten min å skjønte veldig fort at jeg ikke klarer å gå på den, å at jeg derfor ikke kan jobbe. Dette tilsier da at denne uken her fra i dag til søndag kveld hvor jeg skulle ha jobbet, blir ikke slik jeg hadde sett for meg. Istedenfor å jobbe så er jeg nå sykemeldt. Dette er en uvirkelig situasjon for meg å være i. Uvant å føle seg så hemmet til å gjøre helt vanlige ting. Er så slitsomt å hoppe rundt på krykkene også. Blir så fort sliten å klarer ikke å hoppe lenge av gangen før en liten pause, så bruker lenger tid enn jeg pleier. Alt går i slow motion for tiden. Dette endte med at jeg litt tidligere i dag mens jeg ligger på sofaen å slapper av, plutselig bare begynner å gråte. Jøran skjønner ingenting å prøver å få ut av meg hva det er som skjer. Jeg klarte nesten ikke å prate, tårene bare fosset. Jeg hadde fått en skikkelig sammenbrudd av at jeg er helt uttafor over den situasjonen som jeg nå befinner meg i. Det eneste jeg positivt klare å glede meg over akkurat nå er at jeg på onsdag skal til frisøren (fargingen av håret mitt som jeg prøvde på i Flekkerøy, ble ikke slik som det skulle) for å farge håret mitt. Gleder meg. Elsker å dra til frisøren. Og at jeg nå får litt mer tid til å være sammen med Jøran i ferien hans. Min ferie igjen starter allerede neste mandag, men snakker mer om akkurat det i ett innlegg senere når det nærmer seg.
Hvordan har helgen din vært enten du har ferie eller jobber? Blogges mer senere <3
