Nå sitter jeg og Jøran å slapper av litt etter at vi har vært å besøkt mamma og pappa en liten tur. De kom hjem fra Averøya i går etter begravelse. Så var godt å se de igjen etter det som har skjedd. I kveld skal jeg og Jøran på Stortorget her i Lillehammer. Vi skal nemlig på konsert, ingen ringere enn CC Cowboys. Fy søren som jeg gleder meg. Det blir helt sykt konge. Aldri vært på konsert med de før, så dette blir stor stas. Veldig glad for at Jøran tar meg med på denne konserten. Gleder meg som en liten unge. Så nå skal vi få i oss litt mat også skal vi fikse og ordne oss til konsert. Happy happy
Da har jeg kommet hjem fra legetime hos fastlegen min. For det første så ble det 20min overtid å sitte å vente på at det endelig skulle bli min tur. Ble i tillegg sittende inne hos fastlegen min i ca 20min. Jeg har nå fått henvisning til fysioterapeut (så det ikke skal gå så mye over mine egne penger), skal få innkalling til MR på Gjøvik i posten. Og ikke nok med det fikk ny sykemelding, men ikke på 1 uke men på hele 3 uker, med streng beskjed om at jobben min er å komme meg flere ganger i uken til fysioterapeut. Så da går det endelig litt fremover. Godt å tenke på. Eneste tanken jeg ikke liker så godt nå er at jeg nå gruer meg til å levere denne sykemeldingen her til sjefen. Det liker jeg ikke. Men nå skal jeg i hvert fall få mer hjelp til å bli bedre igjen, å det liker jeg.
Nå skal jeg slappe av litt før jeg må ut døra igjen å gå inn til byen nok en gang. Må til Lundegården å overlevere nøkkel til de som skal ha selskap der i helgen.
I dag så våknet jeg opp likt med Jøran, klokken 9. Godt å stå opp tidlig å bare slappe av, uten å stresse. Planene mine i dag er å først å fremst dra til legen min klokken 13. Hun synes det har tatt for lang tid med foten min, å vil nå se på den igjen. Skal så eventuelt sette meg opp på MR for å finne ut mer av årsaken.
Det er jo nå 6 uker siden jeg falt ned stein trappa på tur rundt Odderøya i Kristiansand. Det var en utrolig fin tur, bare synd jeg ødela det med å ikke klare å se hvor jeg gikk hen. Har tatt lang tid, mye lenger tid enn jeg og legen min hadde trudd på forhånd. Så skal bli godt at hun skal se på foten min igjen idag, og at hun skal sette meg opp på MR. Syns egentlig at jeg kunne ha blitt satt opp der tidligere, når de sender meg til vanlig røntgen to ganger isteden for. Men så lenge de faktisk setter meg opp på MR så skal jeg være fornøyd. Så blir spennende å se hva de finner ut. Aldri vært på MR før, så jeg aner ikke hvordan det funker eller hva man skal gjøre osv, så veldig spent. Når det eventuelt blir at jeg får den timen med MR aner jeg ikke, vet ikke hvor lang tid sånt tar. Jeg skal inn på hastetime hos fastlegen min, siden hun har fullbooket hele uken å hele dagen. Sykemeldingen min går jo også ut idag, så spent på hva hun sier angående om det. Blir en veldig spent dag.
I dag våknet jeg tidlig av at Jøran dro på jobb mye tidligere enn han egentlig skulle. Men han måtte kjøre en leiebil opp til Gausdal for så ta med en bil oppi der med ned igjen fordi den må på service. Så da han dro la jeg meg til å sove igjen for å bli kvitt hodepine. Så derfor går dagen min bare til å slappe av hjemme. Sliter veldig med hodepine fortsatt. Fikk det i går kveld og den er fortsatt ikke borte. Derfor blir det å bare ta det rolig. Godt det noen ganger også.
Kommet hjem fra byen hvor jeg har vært på kontaktlinse kontroll. Over 1 år siden sist jeg var der, så var på tide. Har heldigvis ikke forandret synet mitt. Så jeg kunne fortsette med å bruke kontaktlinser. Godt å få vite. På tur hjem igjen fra byen så stakk jeg innom en kjapp tur på Vita. Jeg måtte se om de hadde en ansiktsmaske. Og det hadde de. Black peel off mask. Har hørt mye bra om den, fikk også med en gratis prøve på noe annet. Siden jeg sliter med mye kviser og svarte hud marker så tenker jeg det er verdt ett forsøk.
Utrolig hvor fort den trekker seg inn. Helt fantastisk. 30min med masken på, å deilig følelse etterpå. Dette skal jeg jammen meg gjøre flere ganger i uken. Blir en del av hudpleie dagen min også. Herlig. Gleder meg allerede.
Hvordan har dagen deres vært så langt i dag da? Blogges senere <3
Nå sitter jeg å venter på at klokken skal bli såpass at jeg må ut døra. Skal gå inn til byen i dag, har time hos specsavers på linsekontroll. Har ikke time før halv 12 da, men siden jeg bruker litt lenger tid nå enn før så går jeg en time før så slipper jeg å stresse for mye. Hater stress.
Nå vil jeg fortelle dere om en veldig ubehagelig opplevelse som skjedde meg for en del år tilbake i tid. Grunnen til at jeg vil skrive dette innlegget her akkurat nå, er rett og slett for å advare dere unge jenter og gutter, å ikke for å henge ut noen i det hele tatt. Jeg vet selv hvor stort dette presset kan være, og det er akkurat derfor jeg synes dette er et utrolig viktig tema som må tas opp.
Som dere sikkert har forstått på grunn av overskriften så ble nakenbilder av meg sendt rundt. De personene som sendte disse bildene videre var noen jeg virkelig stolte på, og det var kanskje det som var det verste. Man tror så gjerne at de menneskene du ønsker godt, ønsker deg også godt. Det er dessverre ikke alltid det er sannheten, og det gjør så jævlig vondt noen ganger. Jeg fikk heldigvis beskjed om dette tidlig, av noen jeg faktisk ikke kjenner så godt engang. Det er så utrolig godt i slike situasjoner å vite at det finnes gode mennesker der ute blant disse folka faktisk, som sier i fra når slike ting oppstår istedenfor å være med på å bidra til å sende disse videre. Det har vært en ganske hard, men veldig viktig lærepenge for min del. Aldri etter dette skjedde har jeg sendt bilde av kroppen min til noen, og det kommer jeg aldri til å gjøre igjen heller. Jeg ønsker bare ikke at noen skal ha bilder av kroppen min på sin telefon, enkelt og greit. Jeg skulle så gjerne ønske at noen kunne ha fortalt meg for noen år tilbake at jeg aldri må føle meg presset til å sende slike bilder av kroppen min til noen, uansett. For meg var det veldig viktig der å da å bli akseptert av disse guttene, og at de skulle like meg. Dette er altså gutter jeg var forelsket i opp gjennom årene som jeg trodde det skulle bli noe mer med. Det er så utrolig synd at jeg noen ganger trodde at jeg kom til å bli akseptert på grunn av noen nakenbilder. Jeg har heldigvis blitt eldre, og nå forstår jeg at det ikke er kroppen min jeg skal søke aksept for. Det er faktisk personligheten min og mine verdier og holdninger. Aldri føl deg presset til å gjøre noe du egentlig ikke vil for at du vil noen skal like deg.
I dag gleder jeg meg som en liten unge. Er så deilig. Endelig er dagen her. I kveld er det nemlig hockeykamp. Dere skjønner det at i kveld braker det for alvor løs på hockeysesongen. I kveld så skal Lillehammer Ishockeyklubb (L.I.K) ha sin første treningskamp på hjemmebane. Manglerud Star kommer på besøk å skal gjeste hallen. Pucken droppes klokken 1830, men billettluka åpner 1 time før. Det er så herlig at sesongen er i gang igjen. Når Jøran kommer hjem fra jobb klokken 1630, så drar vi så å si rett opp i hallen for å starte med jobbingen vår der. Egentlig så er ikke Jøran ferdig på jobb før klokken 18 i kveld, men han har fått ordnet slik at han kan dra litt tidligere. Så da slipper jeg å måtte stresse med å gå helt opp i hallen, da kan jeg sitte på med Jøran oppover. Må bare sørge for at jeg er ferdig ordnet til han kommer hjem. Uansett så gleder jeg meg veldig til i kveld. Blir godt å tilbringe litt tid igjen i ishallen.
Nå kommer det ett veldig personlig innlegg om noe som jeg har opplevd opp gjennom hele livet mitt.
Det hele startet med at jeg allerede i første klasse ble mobbet og opp gjennom hele barneskolen, ungdomsskolen og videregående. De første årene så var det det som nå sikkert blir bare kalt for små ting å det er da ikke noe det da kjære deg. Men for ei jente i 1 klasse og opp til 7 klasse så er de små tingene veldig store ting. Veldig sårende og ikke noe morsomt å oppleve i det hele tatt. Det var alt fra brilleslang, du er så dum fordi du ikke kan lese, tissejenta (jeg hadde faktisk problem med blæra mi helt fram til jeg var 15år, så jeg kunne plutselig tisse på meg for ingenting, blæra mi klarte ikke å holde igjen) Når du da blir mobbet for å ha tisset på deg, så er det veldig vondt. De viste det jo ikke, men det var jo en grunn til det. Syns ikke man skal ha rett på å mobbe noen når man har sykdommer eller helseproblemer.
Når jeg går i 5 klasse og en i 7 klasse sier at « Kom hit jeg skal ta deg å knulle deg å lage barn med deg og vi skal gifte oss» Da gikk grensa for meg. Dette sto på en lapp i ene læreboka mi som jeg ikke oppdaget før på lenge. Var noen gutter som hadde fått en gutt som ikke er helt normal til å tro det at det var sånn man kunne skrive til jenter for at de skulle like enn. Men det funker ikke helt. Jeg ble helt fra meg å løp til mamma og pappa å viste de lappen når jeg fant den, da ble læreren på skolen tilkalt også fikk de vite situasjonen.
Jeg har hele livet mitt slitt med lese og skrivevansker, men tok mange år før jeg fikk den hjelpen jeg kunne. Så da når man blir mobbet for at man skriver feil og leser feil da er det ikke så veldig morsomt. På ungdomskolen ble det verre. Jeg var på den tiden en veldig ærlig person, så visst jeg likte en person så gikk jeg bort til vedkommende å sa dette. Det resulterte jo i at de egentlig kunne si å gjøre hva de ville med meg fordi de da trillet meg rundt lille fingeren. Jeg var jo betatt av de, så jeg trudde jo de sa det de sa osv til meg fordi de likte meg, men det var jo bare for at de skulle få en sjans til å komme ned i buksa mi. Dette resulterte igjen med at jentene og guttene gikk rundt å kalte meg for hore, fordi jeg var så lett på tråden mente de. Jeg syntes ikke jeg gjorde noe som helst for at de skulle tro noe sånt, men da bare fordi jeg var så ærlig så fikk jeg tilbake på det værste tenkelige måten.
Jeg ble også gående helt alene en periode. De venninne mine jeg hadde på barneskolen de bare plutselig utstøtte meg når vi begynte på ungdomskolen. Jeg ble så nedfor og lei meg at jeg i en lang periode gruet meg så fælt til å dra på skolen at jeg kastet opp hver morgen. Etter en stund gikk det så langt at jeg måtte si ifra til læreren min hva som foregikk. For jeg begynte å kaste opp på skolen også. Vi alle jentene ble samlet i samme rom for å prate mens guttene fikk ut å lufte seg. Så ble det fortalt til alle jentene hva som er galt. Da sa alle sammen at de ikke kunne se det siden jeg alltid var så blid, men de syns det var noe siden jeg alltid gikk alene. Etter den samtalen ble jeg plutselig tatt imot av noen av de andre jentene som jeg ikke trudde ville være venner med meg. Det gikk heller ikke lang tid før jeg ble tatt imot av en gjeng som jeg syntes virket som den kule gjengen på skolen. De røyket og drakk også sto guttene på skateboard. Men for at jeg skulle bli med i gjengen, så måtte jeg jo røyke og drikke jeg også. Dette var da gruppepress. Jeg godtok det da for at jeg ville være med de kule og hadde det plutselig bra igjen. Men jeg hørte fortsatt dette begrepet billig tøs hele tiden. På videregående så ble det litt mindre mobbing, ikke så åpenlyst hvert fall. Om det ikke kanskje var hensikt at det skulle være mobbing, så følte jeg uansett at jeg ble mobbet hele tiden. Når jeg går også kommer det en gjeng som jeg ser prater og hvor de plutselig snur seg mot meg å ler, peker og hvisker og tisker igjen før de ler kjempe høyt igjen. Det er det værste jeg vet. Det er så vondt. Skjønner enda ikke en dag i dag hva det dreide seg om. Kan fortsatt få en følelse den dag i dag om at folk rundt meg når jeg ser at de stirrer på meg å snur seg å ler, så føler jeg at det er meg de prater om. Ikke sikkert det er det, men det bare virker sånn med måten de oppfører seg på.
Jeg fikk vite da jeg begynte på videregående at han ene i gjengen jeg var med i på ungdomskolen, var blitt ett narkovrak. Han var med i den værste banden i dalen, og da han kom til stor byen Oslo så ble det bare verre. Han har blitt bedre nå. Fått seg dame og barn, men tenker fortsatt det at jeg er egentlig glad for at det ikke ble noe mer av gjengen når vi begynte på videregående. For da hadde faktisk jeg endt opp slik som han. Å det er jeg glad for. Men savner gjengen litt må jeg innrømme. Vi hadde det utrolig morsomt sammen å fant alltid på saker og ting. Han som endte opp med narkotika, var jo en av de jeg var kjæreste med på ungdomskolen, gjennom hele ungdomskolen så bytta jeg på å være sammen med han og to til. Men er jo ikke derfor jeg savner gjengen, men bare det at vi kunne møtes hver dag å bare snakket, det var så herlig. Det er en av de beste minnene jeg har fra ungdomskolen, fordi denne gjengen her støttet meg gjennom tynt og tungt i den værste tiden når jeg ble mobbet. Takk for at dere støttet meg. I dag har jeg det bra, og dere har litt æren for det.
Jeg vet ikke helt hva det egentlig er jeg vil med dette innlegget her, men følte bare litt for å lette på trykket med noe som har vært med meg hele livet mitt faktisk.
Siden jeg startet å blogge igjen så har jeg ligget på topp 10 listen over bloggere i Lillehammer. Har i lang tid ligget å vaket mellom nr 5 og nr 2. I dag tenkte jeg at jeg skulle inn å sjekke igjen siden det er en liten stund siden jeg sjekket sist. Å da så jeg det. Endelig var det min tur. Jeg er nr 1. JIPPI! Så uendelig glad for at jeg har klart det.
Da har det lønt seg å jobbe hardt med bloggen. Er fortsatt litt endringer på layouten som gjenstår, men jeg sliter litt med å få det til slik som jeg vil. Så enn så lenge så er bloggen slik som den er. Håper dere liker bloggen å at dere liker det jeg skriver om. Takk til dere for at dere tar dere tid til å lese min blogg. Utrolig takknemlig for det. Uten dere så hadde jeg ikke vært her hvor jeg er nå. Så takk nok en gang. Er det noe dere savner eller noe dere vil jeg skal skrive om, så si ifra.
Ha en fantastisk fin dag videre! Blogges senere <3
